HVA ER NLD?

Bakgrunn 

NLD er en forkortelse for det engelske begrepet “Nonverbal Learning Disorder”, som oversatt til norsk blir “Nonverbale lærevansker”, dvs. “ikke-språklige lærevansker”. Det kunne like godt hete “ikke-språklige vansker” eller “ikke-språklige livsvansker”. Det har med langt mer enn læring å gjøre.

NLD er ikke noen sykdom eller psykisk lidelse, men en svikt i noen livsfunksjoner som man regner med har sitt utspring i hjernens fungering. Fagfolk kaller dette dermed en “funksjonsprofil”. Man regner med at 2 - 3 % av norske barn vokser opp med denne utfordringen.

NLD som fenomen ble først identifisert på 80-tallet i utlandet, og i Norge på 90-tallet. Det er relativt nytt og ukjent i barnehage, skole og hjelpeapparat.

Felles for de som har NLD er at de i noen grad har vansker med de ikke-språklige sidene av seg: Sosialt liv og sosiale signaler, kroppsspråk, bevegelse / motorikk, å forstå sammenhenger, rom- og retningsfornemmelse, tempo, oppmerksomhet osv. 

Det særpregete ved NLD er samtidig at det språklige - å snakke, lese og skrive - fungerer svært godt. Dette er gjerne veldig verbale barn og voksne. I barnehage og særlig i skolealder gjør dette ofte at vanskene oppdages sent, siden så mye der er innrettet på fag og læring og språk. Vanskene misforstås ofte som ulydighet og uvilje, mens det rett og slett handler om manglende evner. Dette kan skape mange frustrasjoner.

Mange tilfeller av NLD oppdages ikke, eller de feildiagnostiseres. En del som har NLD har også andre utfordringer samtidig. Det varierer hvor sterkt NLD slår ut for den enkelte. Der det ikke blir gitt riktig støtte og oppfølgning utvikler det seg lett psykiske problemer etter hvert, og hjelpe- og behandlingsapparatet blir unødvendig belastet.

Særtrekk 

Å ha NLD betyr som oftest å ha vansker med å oppfatte og reagere på sammensatte eller hurtig skiftende inntrykk. Der det skjer mye på en gang, eller der mange mennesker er samlet, kan det være vanskelig å henge med. Store sosiale forsamlinger, urolige skolemiljøer, lekesituasjoner hvor ting skjer hurtig eller lagspill som fotball er eksempler på dette. De som har NLD faller lett ut. De kan ofte ha problemer med å orientere seg (rom-retningssans) og går seg lett vill. De kan ofte ha problemer med motoriske ferdigheter (både fin- og grovmotorisk). Vansker med å skrive for hånd er typisk, eller å henge med i gymtimene på skolen. De har vansker med å løse nye problemer og forholde seg til nye situasjoner. 

Å forholde seg til en normal skole- eller arbeidssituasjon med krav til tempo og sosial deltakelser kan være krevende. Det kan dermed være behov for hyppigere pauser gjennom dagen. Noen ganger er det problemer med tempo i arbeid. Mange har oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer.

En sentral utfordring for dem som har NLD er at det er vanskelig å tolke kroppsspråk og sosiale signaler. De mange og ofte uuttalte sosiale signalene blir ikke forstått. Den spontane sosiale læring som mye skjer av seg selv i oppveksten for de fleste barn, skjer i liten grad hos barn med NLD. Sosial kommunikasjon og tilpasning blir et problem. For mange er lek eller samvær med en enkelt venn/venninne OK; blir det flere, faller de ofte ut.

Ironi, skjulte hentydninger og utsagn i overført betydning oppfattes gjerne dårlig, noe som kan gi ulykkelige situasjoner der noe oppfattes konkret som ikke er ment som det. I noen sammenhenger gir dette ertelystne eller mobbete jevnaldrende fritt spillerom.

Det som gjerne fungerer bra, er å lære og følge enkle regler for adferd. (”Si hei til venninnene dine når du kommer på skolen om morgenen.”) Men dette har sine klare begrensninger i et spontant og sammensatt sosialt fellesskap, med indirekte signaler og underforståtte signaler på mange plan. Ikke minst for barn er dette vanskelig - de sosiale reglene utvikler seg jo hele tiden ettersom man blir eldre.

På det sosiale feltet har NLD visse fellestrekk med Aspergers syndrom. I motsetning til barn med autismeforstyrrelser så har personer med NLD imidlertid et like sterkt ønske om å ha venner og kontakt som andre har. De merker bare at det ikke fungerer. En dårlig selvfølelse på det sosiale er ofte resultatet.

Skolefaglig sliter barn med NLD som regel tidlig mest med matematikk, bortsett fra ren pugging som kan fungere fint. Spesielt blir det etter hvert vanskelig å forstå hvordan man skal gå frem (resonnere) for å løse matematiske oppgaver. Etter hvert  blir vanskene gjerne synlige i mange fag. Selv om de teknisk sett kan være gode lesere, får NLD-barn ofte problemer med leseforståelsen oppover i skolealder. Man kan kanskje stave ordene bedre enn jevnaldrende, men forstår dem dårligere! Fakta og detaljer går gjerne bra, i blant veldig bra. Helhetsforståelse og å se sammenhenger skorter det derimot med. Selvstendige skrivearbeider går dårlig.

Ungdoms- og voksentid 

Det kan se ut som om tenårene er en av de vanskeligste periodene i livet for den som har NLD. Det er store forventninger og krav til sosial tilhørighet og likhet. Gruppen betyr mye eller alt for de fleste. Utenforfølelsen kan bli hard. Jevnaldrenes lave toleranse og mobbing rammer mange. På skolen kommer fagene samtidig over i et abstraksjonsnivå som blir vanskeligere og vanskeligere å håndtere, og karakterene synker betraktelig for mange. Alt i alt er det ikke overraskende at mange NLD-barn sliter psykisk gjennom tenårene, særlig i ungdomsskolen. På videregående skole og over i tidlig voksen alder ser det ut som om det negative trykket avtar noe for mange.

Foreløpig vet vi lite om hvordan voksne med NLD har det og hvordan de greier seg. Vi vet at mange finner seg arbeid, mens en del havner på sidespor med arbeidsledighet, uføretrygd og et problematisk liv. En del havner i praktisk rettede yrker. Støtte-yrker, som f.eks. researcher (søke frem informasjon og data), bibiliotekar, eller andre “back-office”-funksjoner med enkel og god struktur i arbeidet vil fungere for noen. Noen strever seg frem til typisk akademiske yrker. Noen har en kreativ åre og handler i underholdningsbransjen.  

Tiltak og behandling 

På tiltakssiden er det først og fremst stabile, forutsigelige, vante og noe skjermede omgivelser, og god ordning av aktiviteter, som fungerer best. Å lage regler og struktur og planlegge det meste på forhånd i løpende samtale med den det gjelder, hjelper mye. Så er det viktig å styrke og få brukt de gode sidene - som språksiden, eller andre talenter. Fordi den mer intuitive, ikke-verbale læringen er hemmet, er det uansett viktig å snakke mye og løpende om erfaringer og opplevelser. Språket fungerer jo så godt, og det blir dermed en mye viktigere kanal for læring enn for andre. Samtidig må det trenes på de svake sidene.

Fysisk utfoldelse og alt som har med dans, musikk, sang og bevegelse å gjøre ser ut til å være spesielt gunstig. For barn virker det godt med strukturert lek i små grupper med andre funksjonsfriske barn.

I skolen har mange barn med NLD nytte av noe spesialundervisning i tillegg til den tilpassede ordinære undervisning som skolen har plikt til å iverksette overfor alle barn. Assistenhjelp for å strukturere og trygge skolehverdagen har også de fleste stor nytte av. Erfaringsmessig er det enormt stor forskjell på hvor gode den enkelte skole og lærer er til å gi nødvendig støtte, og hva PPT har å tilføre. Det gjelder å velge riktig skole til barnet!

Utenfor skolen er det også svære forskjeller i både hvor god hjelp man kan få og hvem som hjelper. Fastlege, BUP / DPS, habiliteringssentre, barnevern og kommunale familiesentre er blant de som er aktuelle. Det er viktig ikke å glemme at søsken og foreldre også kan ha behov for veiledning og støtte. Både foreldre- og søskenrollen kan være svært krevende.

Det meste av litteraturen om NLD beskriver tilpasning og trening som tiltak. Behandling i den forstand at man forsøker å få den grunnleggende funksjonsprofilen til å endre seg og kanskje gå over i en profil uten NLD, er lite beskrevet. En del foreldre har prøvd forskjellige stimuleringstiltak for sine NLD-barn, tiltak som er ment å virke positivt inn på hjernens fungering, og melder om gode resultater. Det er såvidt vi vet forsket lite på dette og det er vanskelig å vite noe sikkert.

Et usynlig handicap

Nonverbale lærevansker er så avgjort et usynlig handicap. Fordi det språklige fungerer godt, har andre som nevnt ikke så lett for å identifisere at her er det betydelige utfordringer. Samtidig er det åpenbart at mye kan gjøres. Jo tidligere et barns utfordringer blir sett og forstått, og hverdagen innrettet best mulig, jo tryggere blir barnet og jo bedre fungerer det i forhold til sine utfordringer videre i livet og opp i voksen alder.  Som oftest er det mulig å oppdage NLD i barnehagealder om man vet hva man skal se etter.

Hvordan kan ikke-språklige vansker ellers beskrives? Se siden med linker, og se på forsiden oppslaget om den norske NLD-boka som kom ut våren 2009.

www.nldforeningen.no  *  post@nldforeningen.no